Bytte varmtvannsbereder i Bærum

Bærum er en kommune av småhus. Nesten seks av ti boliger er eneboliger, tomannsboliger eller rekkehus, og over halvparten ble bygget før 1981. Det betyr at mange bærumshjem står med sin andre eller tredje bereder – og at det er mye å vinne på å velge riktig når den skal byttes neste gang.

Rekkehus og tomannsboliger fra 60- og 70-tallet

Haslum, Hosle, Østerås, Eiksmarka og Bekkestua har store felt med rekkehus og tomannsboliger fra etterkrigstiden. Berederen står typisk i vaskerommet eller en bod, ofte 200 liter. Det er som regel et rent bytte på samme plass, men to ting er verdt å sjekke:

• Har rommet sluk? Står berederen i en bod uten sluk, kreves lekkasjestopper.
• Hvor gammel er den? Mange byttet på 1990- eller 2000-tallet. En bereder varer typisk 15–20 år, se hvor lenge en bereder varer.

Villaer med flere bad

På Stabekk, Jar, Høvik, Snarøya og Blommenholm står det mange eldre villaer, ofte pusset opp med flere bad. Med badekar og fem personer i huset går en 200-liter tom. Her er 300 liter riktig, og med det forbruket gir en smartbereder mest igjen. Enova-støtten på inntil kr 4 000 gjør at den koster omtrent det samme som en vanlig 300-liter.

Fornebu, Sandvika og nye leiligheter

Fornebu er bygget opp fra grunnen etter at flyplassen ble lagt ned i 1998, og Sandvika og Lysaker har fått mange nye blokker. Rundt hver fjerde bolig i Bærum er bygget etter 2000. Nye anlegg har oftere vannmåler med tilbakeslagsventil, og da drypper sikkerhetsventilen hvis berederen mangler ekspansjonskar. Berederen står gjerne i et teknisk skap der hver centimeter teller, så vi sjekker målene før vi kommer.

Steder vi dekker i Bærum

Sandvika, Bekkestua, Stabekk, Høvik, Lysaker, Fornebu, Snarøya, Jar, Blommenholm, Eiksmarka, Østerås, Haslum, Hosle, Gjettum, Kolsås, Rykkinn, Bærums Verk, Lommedalen, Rud, Vøyenenga og resten av kommunen. Vi dekker også nabokommunene Oslo og Asker.